Egentlig skulle vi ut på haifiske på vår faste plass. Men siden john er blitt angrepet av steinbitinfluensa bestemte vi oss for å iverksette plan B. Jeg og Jan Ole tok båten til Nesodden, tilbake til opprinelsen. Ja stedet der fiskfiskfisk oppstod. Vi hadde planlagt godt og i sekken var det godt med klær, godteri, knaskepølse, kaffe pinne og fiskeutstyr. Vi rigget oss til, med hodelykter og to stenger hver. Og som vanlig var den valgte fisketeknikk makrell på bånn.

Første kast.. napp som slapp.

Stille.. Vi spiser ekkel pølse.. Den ene pølsa Jan Ole hadde med var defekt, heldig vis hadde han med reserveknaskepølse som ikke var defekt.

Putselig er der napp på tre stenger samtidig no som skaper ett visst kaos. Men når vi omsider får sveivet inn så oppdager vi at det kun er to av stengene som faktisk har napp, det ene snøret til Jan Ole hadde bestemt seg for å kose med det andre. Opp av det mørke havet kom det to bettesmå hvitting, som vi pent gav tilbake til poseidon.

Stille.. vi drikker pinne, spiser kake..

Napp igjen, og Jan Ole sveiver heltemodig inn og i kroken sitter det en torsk med et enormt hode i forhold til den magre kroppen. En såkallt bræle torsk. Torsken fikk lov til å svømme ned til familien sin igjen.

Stille.. litt mere pinne..

Så biter ruggen. Fisken er faktisk så stor at stanga til Jan Ole knekker og jeg må holde andre del av stanga mens jan ole sveiver inn. Ruggen blir halt helt opp mot land og vi får se et beist av en torsk, men så ryker snøret og vi kan se det grønne lyset fra cracklight pinnen, som sitter i kjeven på beistet, sakte forsvinne ned i dypet.

Stille.. mer pinne..

Jan Ole kaster nappvarsleren og litt mere takkel på sjøen..

Stille..

Det biter igjen, det er ruggen. men pøbeltorsken kjører seg fast i bunnen og snøret ryker, jeg faller bakover.

stille.. regnvær og mer pinne..

Så napper det i flere stenger igjen. Mens jeg trekker opp en fin middagstorsk trekker Jan Ole opp en deserthvitting og det er dette som ble det vi fikk med oss hjem. Vi kunne i allefall glede oss over at vi har fyllt på med ca 200 g bly, et lite lass med kroker og snøre. Ikke minst over en utrolig fin tur.

Mer pinne ble fortært på nesoddbåten sammen med alle de stivpyntede folka som skulle på byen.

Fangst
3 hvitting
2 torsk

Turens brælre ble nok Jan Ole for fremragende godt utstyr.

Etter å ha vært lagret på en gammel server i flere år er våre gamle bloggposter modne som gammalsalta sei.. De er alle lagt inn i arkivet for 2006.

Kos dere!

Tok med meg kjæresten min, Liv Mette, til min favorittfiskeplass på Nesodden, som tilfeldig vis er det stedet hvor fiskfiskfisk hadde sin første fisketur. Den gangen håvet vi inn et lass med makrell. Denne gangen skulle det være andre ting som gav oss smilerynker.

Vi ankom plassen ca i tre tiden og rigget oss kjapt til med to stenger. Makrell på bunnen var turens valgte teknikk, torsk og flyndre var målet. Det tok sin tid før det i hete tatt nappet i snøret og det skulle flere napp til før vi skulle kjenne fisk i andre enden. Men etter flere sigg, nesten en halv liter rødvin og litt løping på svalbergene for å holde varmen nappet det endelig i stanga mi, og fisken satt godt i andre enden. Men akk, fisken kjørte seg fast i noen stener og slet hele snøret.

Men ikke lang tid etter nappet det i stanga til Liv Mette, hun begynte og sveive inn men det viste seg å være tunge saker på kroken så jeg tok over sveivinga. Og tungt var det, men livløst. Da vi endelig fikk opp greiene hang det bare ett gammelt fiskesnøre på kroken, vi dro inn snøret og i enden av snøret var det en klædæsj med tang, blåskjell og en kråkebolle, samt mer gammalt snøre. Vi dro inn dette snøret også og til snutt dro vi opp en sluk. God fangst kan en si.

Nytt agn ble kastet ut og etter svært kort tid nappet det igjen, vi sveivet inn og til vår store glede var det faktisk fisk på. Vi fikk den på land og middagen var reddet. En helt perfekt steketorsk. Men historien ender ikke der, for i det jeg skjærer strupen over på den så ser jeg at den har et fiskesnøre som kommer ut av magen. Jeg drar i det og i enden sitter jaggu meg den kroken jeg mistet en halv times tid før, med makrell på.

Da vi kom hjem lagde vi verdens beste torskemiddag.. Fisken ble filitert, deretter surret med bacon og dynket i en blanding av mel og knekkebrøsmuler. Så stekt på an alt for varm panne med alt for mye smør. Tilbehør: Poteter, brokkoli og eggesmør.

Fangst:
1 Torsk
1 Kråkebolle
1 Mistet krok
1 Sluk
Tang

Turens bræle: Tang og slukfisker Liv Mette! (Selv om det var svært lite kløning på gang)

Sist søndag bestemte vi oss for å gjenta suksessen med reke på bånn på Hovedøya, og denne gangen stilte vi både manns- og kvinnesterke: min samboer Sigrid, hennes venninne Merethe, Jadiel, som ville ta igjen for manglende fangst uken før, og meg selv (John). Nå lå med andre ord fisken innmari tynt an.

Sigrid, Jadiel og jeg rigget til stengene våre med reke på bånn, mens Merethe mente det var sluk som var tingen. Første fisk kom på land etter en halvtimes tid, da Jadiel dro opp en bergnebb.


Jadiel med bergnebb.

Hurra, hurra. Det var lenge ganske stille hos alle bortsett fra hos Sigrid, som hadde smånapp absolutt hele tiden. Etter hvert resulterte også et av smånappene i fast småfisk, nærmere bestemt en svartkutling. Jeg tror i hvert fall det var en svartkutling. Svart eller ikke, en kutling var det uansett. Dette var også den første fisk Sigrid noen sinne har fanget. Hurra, hurra.


Sigrid med svartkutling.

Neste fisk var det jeg som tok, og denne gangen var det en art jeg aldri har fanget før: en rødknurr. Fisken var innmari fin med sterke farger og greier, men den var kanskje litt slapp. Slik så den ut:



Piggene på ryggfinnen skal man passe seg for. Jeg var ikke så flink til å passe meg, og jeg hadde vondt i tommelen i flere dager etterpå.

Flere fisk enn dette fikk vi ikke. Vi får sikkert flere neste gang.

John


Fra forgrunnen til bakgrunnen: Sigrid, Jadiel og Merethe.

Sist søndag tok John med seg Jadiel på fisketur på Hovedøya. Jadiel er fra Mexico, og siden de stort sett bare har sånn gigantisk sailfish der, var han svært opprømt over muligheten til å få fanget seg e lita fløndre.

Både John og Jadiel klarte å sette sammen stenger, agne, kaste ut og vente. Jadiel klarte nesten å fange et stykke drivved, og fra tid til annen nappet det litt. Det tok en stund før det kom fisk på land, men etter en times tid dro John det som med skam å melde var årets første fisk opp av vannet: e lita fløndre!

E lita fløndren fikk friheten tilbake, og våre to helter ventet tålmodig videre. De ventet ganske til de fikk nok. Da de hadde fått nok, og akkurat skulle til å pakke sammen, fant en liten hvitting det for godt å sette seg fast på en av Johns kroker. Dermed kom årets foreløpige fangst opp i hele to fisk. Vi får håpe det blir flere, ellers blir vi pent nødt til å gå til innkjøp av domenet fiskfisk.no.


Jadiel fanger drivved.


John i sitt rette element: med sigg i kjeften og fisk mellom hendene.